Det er Ronny som er sjefen. Ronny fikk idéen, han samlet folkene, og han fikk det til å skje. Det er han de andre takker for sjansene. motivasjonen og fellesskapet. Men inspirasjonen og oppstarten fikk han hjelp til.
– Gjøvik hadde en legendarisk sangpedagog som het Bjørg Iversen. En dyktig pedagog og et godt medmenneske. Selv i dag, 15 etter at hun ga seg, snakkes det varmt om henne. Hun gikk dessverre bort for noen år siden. Bjørg arrangerte med jevne mellomrom elevkonserter, slik at de som var elev hos henne kunne få erfaring med å opptre foran publikum. I tillegg dro hun oss med på ulike jobber hun gjorde, forteller Ronny.
Revysjef
Selv hadde han skaffet seg litt erfaring gjennom diverse lokale arrangementer.
– Jeg hadde bittelitt erfaring som revysjef for russerevy og en julekonsertturné noen år i forveien. Bjørg og jeg snakket om å lage en elevkonsert med musikal som tema. Vi så for oss at det skulle være på Ynglingen, men litt etter litt begynte prosjektet å vokse. Alle som ble spurt om de ville være med som solister takket ja, og det var navn som var godt etablerte i Gjøvikdistriktet. Ingvild Nagell-Dahl, Jarle Flemvåg og Ann-Kristin Aannerud var nærmest for kjendiser å regne! Et prosjektkor ble satt sammen av Bjørg sine elever, og i tillegg ble det med medlemmer fra Gjøvik Teater.
– Det høres digert ut fra starten?
– Til å begynne med øvde vi i stua hjemme hos Bjørg. En kamerat av meg, en annen dyktig sangpedagog som heter Ole Thomassen, tok turen fra Oslo for å dirigere oss.
Komikeren Jesper Edvardsen, som også tok timer hos Bjørg, takket ja til å være konferansier, sammen med en annen kamerat av meg, dragdronninga Bøtta Pedersen. Bøtta hadde på den tida fått litt mediaoppmerksomhet etter å ha vært med på én episode av Robinsonekspedisjonen.
«A match made in heaven»
– Det høres ut som en noe «broget» forsamling! Hvordan fungerte det?
– Jesper og Bøtta var «a match made in heaven» som konferansierpar. Prosjektet ble så stort at jeg valgte å bestille sal 1 på Gjøvik Kino, og lys- og lydtjenester. Den daværende kinosjefen hadde ikke trua på dette i det hele tatt, og ga beskjed om at hun ville spise hatten sin om det kom mer enn 200 publikummere. Det skal sies at den 200-kommentaren ikke var ment for mine ører, men ble gjenfortalt av en av de ansatte som var på jobb da billettkøen sto ut døra og vi nærmet oss fullsolgt sal. Slik ble en elevkonsert til en solid tradisjon, og nå er det snart den 17. forestillinga, sier han fornøyd.
– Det balla på seg, da?
– Ja, det begynte med elevene til Bjørg og medlemmer fra Gjøvik Teater. Det andre året kom det inn en stor gjeng fra tensingmiljøet, men etter det ble det litt tilfeldig hvem som dukket opp. Venner, venners venner, familie…
-Hva var din rolle i det hele?
– Fra 2004 og 2009 var ikke dirigenten på alle øvelsene, og da var det jeg og pianisten som skulle lede. Det fungerte ikke så veldig bra. Jeg hadde null erfaring med å hjelpe andre med innstudering og i tillegg skulle det være flerstemt! Etter pausen i 2010 måtte vi se oss om etter en ny dirigent, og siden 2011 har koret hatt fast «møtende dirigent».
Koret som nesten ble borte
Mange av de som er med, snakker om koret. Koret, der mange får sin årlige dose glitter og bling. Det er nesten utrolig å høre når Ronny forteller at det kunne blitt borte.
– Det var noen år usikkert på om forestillingen skulle fortsette å ha med kor. I dag ville det vært utenkelig å ikke ha med Musikalkoret, for koret er selve hjertet i forestillingen og organisasjonen.
– Hvordan får du tak i sangerne til Musicals?
– De siste årene har vi annonsert via Facebook, og på den måten har det kommet inn nye medlemmer. Fordi det er et prosjekt som krever mye av de som deltar er det litt gjennomtrekk hvert år. Når vi kommer ut i januar blir det intenst og ofte øvelser hver helg. Er du i tillegg med som ensemblemedlem og har solistnummer har du lite fri fram til midten av februar. Vi satte medlemsrekord i fjor med 50 sangere. Det var stort! Aldersspennet er fra 15 til 70+, og fra hele GLT-regionen, Lillehammer, Ringsaker og Hamar.
– Og solistene dine, hvor finner du dem?
– Solistene som deltar har enten blitt invitert med, eller har invitert seg selv, det har også skjedd noen ganger. Noen har startet i koret, og kommet fram på scenen etter hvert. Foran forestillingen i 2019 hadde vi åpen audition hvor jenter fra hele Østlandet stilte opp for rollene som Maria i West Side Story og Kim i Miss Saigon. Maja Aspås Teialeret som ble Maria var med oss igjen i fjor, og skal etter planen være den faste sopransolisten i ensemblet fra 2022. Ida Marie Ringerud har vært fast altsolist siden 2009.
En pop-o-holiker fra Skreia
Ronny tråkket barneskoa sine på Skreia, fra starten i 1972 og til han i 1994 søkte til større steder. Gjøvik har vært basen siden, men han har også et par år i Oslo på lista over tidligere adresser. Han jobbet i mange år i Telenor, og opprinnelig plan var å studere statsvitenskap. Men så tok musikken ham da han var 19, og derfra så han seg aldri tilbake.
– Hvor kommer interessen din for musikaler fra?
– Jeg er veldig glad i musikk, men musikalinteressen er tilfeldig. Jeg er egentlig «pop-o-holiker», og er «hardcore» fan av Eurovision/MGP og 80-tallsmusikk. Jeg fikk med meg filmversjonene av Hair og Annie som barn, og på slutten av åttitallet kom Which Witch, forteller han, og fortsetter:
– Det var ikke før jeg begynte å synge selv at jeg begynte å bli litt mer interessert, og da handlet det mest om å finne sanger som passet stemmen min. Jeg har en svoger som har en forkjærlighet for Les Miserables, og som har sett den flerfoldige ganger i London. Han satte meg inn i historien og musikken. Etter å ha lest De elendige, boken av Victor Hugo som musikalen er basert på, var jeg solgt. Jeg skjønte hva sangene handlet om, og sangene var ikke bare musikk på en cd lenger. Og sånne «åpenbaringer» har jeg hatt flere av opp igjennom årene. På 20 år har musikal gått fra å være en sjanger jeg liker til å bli en lidenskap.
Så setter vi Ronny på en stor prøve: Nevne en favorittmusikal.
– Favorittmusikal.. det er vanskelig, og jeg klarer ikke å plukke bare en. Hairspray, altså ikke filmmusikkversjonen! Spring Awakening – igjen historie og handling – og selv om den er ung enda, må jeg ta med sceneversjonen av Moulin Rouge. Den er så bra!
Kunsten å lage show
– Hvordan går du fram når du jobber fram en forestilling?Jobber du sammen med noen, eller gjør du all jobben selv?
– For å ta det siste først. Jeg gjør definitivt ikke all jobben selv! Jeg har et team rundt meg som består av prosjektkoordinator, regissør, dirigent og kapellmester. I tillegg har koret to ledere, «julegledene”», de som går rundt i sentrum og synger julesanger før jul, har to primus motorer, og i tillegg mange hjelpende hender. Jobben min handler i dag om velge programmet, hvem som skal delta og hvem som skal synge hva når det ikke er audition, rekkefølge, kostymer og det organisatoriske med hovedsponsorer, søknader som skal skrives og alt det der. De første årene var det mye meg, men det ble for mye. Jeg hadde god hjelp da også, men det var ikke organisert slik det er i dag. For at vi skulle kunne fortsette å utvikle oss og bli bedre for hver årgang trengte/trenger vi et team som består av dyktige og dedikerte folk.
– Hvordan bestemmer du programmet?
-Programmet pleier jeg vanligvis å begynne med ett og et halvt år i forkant. Det vil si at når vi har kommet i gang med prøvene til en forestilling, er jeg i gang med å plukke programmet til neste. Jeg tror det har noe å gjøre med den «kill your darlings»-prosessen man alltid må igjennom. Hvert år må jeg velge bort noe jeg gjerne vil ha med på programmet.
Så er vi tilbake på korona-sporet. For det må vel nødvendigvis være noen endringer i planer som opprinnelig ble lagt for stort kor, masse scene-action og saler fulle av publikum?
– I år har det blitt annerledes, og programmet ser ikke ut slik jeg så det for meg i oktober 2019, men en tradisjon er seg lik og det er at programmet for 2022 er noe jeg allerede jobber med. For at noe skal spikres definitivt må jeg vite at jeg har den rette personen til å framføre en låt, eller spille en spesifikk rolle. Jeg må også ha en balanse av kjent og ukjent materiale. Det skal være noe med humor, noe som framføres på norsk, noe som passer til juniorgruppa og noe som passer til de ulike solistene. Det er mange hensyn som skal tas for å få det på plass.
– Hva er de største utfordringene når du skal sette opp et show?
– En utfordring kan være hvis en i teamet ønsker å gi seg eller ta en pause. Det føles alltid litt som verdens undergang de gangene det har skjedd. Og så er det jo pengene. Budsjettet er en utfordring. Det å kunne øke inntektene like mye som utgiftene uten at det skal gå ut over billettprisen og medlemskontingenten. Begge skal helst være så lave som mulig. Vi har vært heldige som har en gruppe hovedsponsorer som har vært med i flere år nå. Totens Sparebank, Byen vår Gjøvik, Nammo og Eidsiva Energi. I tillegg har både Totens Sparebank og Sparebankstiftelsen gitt gavemidler til spesifikke formål de siste årene.
– Andre du og Musicals ikke kan klare dere uten?
– Lyd er alltid M.L.P. og Nils Harald Mæhlum. Han er den aller beste på det feltet, og en god samarbeidspartner. I tillegg må LGS på lys og Land Trykkeri nevnes. Og teamet mitt! Ingen Musicals uten.
Årets forestilling ble nesten avlyst
– Hvordan har det vært å jobbe fram årets forestilling, med alle restriksjoner og usikkerhetsmomenter som vi alle har hengende over oss nå?
– Det har vært utfordrende. Min originale plan var å avlyse. Takket være Nils Harald lydmann og nestleder Marit blir det Musicals i år også. Jeg var allikevel usikker, men en dag jeg var på Skysstasjonen og ventet på bussen, var det en hyggelig dame som tok kontakt med meg og spurte om det ble Musicals i år. Hun hadde vært redd for at vi også skulle avlyse. Etter det har jeg ikke vært i tvil. The show must go on! Vi har fulgt alle restriksjonene som gjelder for oss som deltar og vil også sørge for det samme når det er publikum i salen. Det er viktig at det skal være trygt for publikum som kommer for å se på oss.
Sangstemmeløs, men ikke motløs
– Du har selv stått på scenen i de flotteste kjoler og andre spreke antrekk, men de siste årene har du ikke vært med i forestillingen. Hva skjedde?
– Jeg sang mye de første årene, men at jeg har vært lite på scena de siste årene er en kombinasjon av flere ting. Det er mange dyktige folk med i Musicals, men når alle hensyn har blitt tatt når det kommer til programmet er det få plasser igjen å sette av til mer ferske sangere. Og det er lettere å fjerne meg selv fra programmet, framfor å endre antall solister som deltar, slik at det blir en sang eller to til overs. Jeg vil veldig gjerne at Musicals skal fortsette å være det de var de første årene, et sted hvor «nye» sangere kan få utvikle seg og få sceneerfaring. Det savnet jeg selv for 20 år siden, og nå er jeg selv i posisjon hvor jeg kan bidra til at andre får det.
En annen grunn er at jeg de siste årene har hatt problemer med stemmebåndet. Jeg har ikke tatt vare på stemmen, og når jeg har sunget har jeg ofte gjort ting som har vært mer krevende enn jeg har hatt stemme til. Da ble det litt «juksing» med sangteknikken, og det gjorde bare vondt verre.
– Hva kan man gjøre med sånt?
– Å få tilbake en sunn stemme og med riktig teknikk er noe jeg jobber med, og har jobbet med de siste par årene. Fra spesialist på Øre/Nese/Hals ble jeg anbefalt en logoped som jeg jobbet med i en periode. Da jeg var ferdig hos logopeden, skulle jeg begynne å ta sangundervisning igjen. Via Ole Thomassen ble jeg anbefalt en sangpedagog i Oslo, og jeg rakk en time hos henne før koronaen slo til. Det er statusen i dag. Derfor er jeg ikke tilbake på scena i år, men neste år..
I 2019 fikk jeg tidenes overraskelse fra de som deltok da. Sjekken på 5000 kr som hadde blitt samlet inn og som skulle brukes til timene med logoped og sangpedagog. Herregud, som jeg skalv i knea når jeg tok i mot den gaven!
Beste minne: Edna Turnblad
Ronny har vært med alle gangene, og har sikkert opplevd mange store øyeblikk. Han har likevel et klart svar på hva det aller beste minnet er:
– Det er fra 2006. Jeg gjorde rollen som Edna Turnblad fra musikalen Hairspray. Det er nok den rollen jeg har gjort som har passet best til fysikken. Edna skal alltid spilles av en «stor» mann, og det er jeg jo. Ikke at kroppen har vært en hindring, for jeg har jo vært «verdens største» – igjen fysisk – Jean Valjean og operafantom også. Kjærlighetsduetten Timeless to me som jeg gjorde med Jostein Aaslund står som mitt beste minne. At publikum begynte å reise seg og klappet mens vi fortsatt framførte sangen gjorde et stort inntrykk.
Vil være lyspunkt i alt det mørke
Årets forestilling måtte flyttes, men den som venter på noe godt, og så videre… Og dette gleder Ronny seg mest til:
– Til å være sammen med verdens fineste folk igjen! Vi er en liten gjeng i år på grunn av restriksjonene, men vi er en god gjeng. Det er fortsatt kor, band og solister. Det har vært mye fram og tilbake, og Elin på Kultursenteret har vært tålmodigheten selv har når jeg har gjort endringer fram og tilbake. Det blir annerledes for alle. Vi har vanligvis forestillinger lørdag og søndag, og med generalprøve på lørdagen. I år blir det generalprøve og to forestillinger på lørdag. Det blir tøft, men det kommer garantert til å være verdt det. I ei mørk tid så skal vi gjøre så godt vi kan for å være et lyspunkt.
